Fellesgarasjene i borettslaget eller sameiet kan få et nytt liv uten å bygge alt på nytt. En rehabilitering innebærer lavere kostnader, en enklere byggeprosess og mulighet for oppgradering til mer moderne løsninger.
Styret i ditt boligselskap er nok ikke alene om å kjenne på trykket fra stadig økende kostnader. Kanskje var dere midt i en prosess med å realisere planer om å rive det forfalne garasjeanlegget til fordel for noe helt nytt. Høyere rente og stigende felleskostnader blir fort en effektiv brems for slike ambisjoner.
Her kommer rehabilitering inn som et aktuelt alternativ til å starte fra grunnen av, med graving og støp av såle og støttemurer.
En skrånende tomt der mye av rekkegarasjen er satt opp med støttemurer og betongsåle gir den beste forutsetningen for en god og lønnsom rehabilitering. Her er det mye å hente på gjenbruk av grunnarbeider og eksisterende vegger.
Det gjelder også dreneringen, hvis den er i såpass forfatning at den vil fungere tilfredsstillende i noen år til. Å grave på nytt, legge ny drenering og håndtere overvann innebærer merkbare kostnader.
På en flat tomt kan det være såpass store utfordringer med forfall i konstruksjonen at det er mer lønnsomt å reise nye rekkegarasjer.
Lær mer om anskaffelse av rekkegarasjer i denne guiden
Med et slikt utgangspunkt, er det ulike grader av rehabilitering – fra å reise nytt råbygg til å fornye komponenter som:
I et 50 år gammelt garasjeanlegg vil garasjeportene naturlig nok være slitne. Nye og motoriserte porter er en god oppgradering.
Viktigere er det å sjekke taket, slik at kjøretøyene fremdeles vil stå tørt og trygt. Utskifting av kledning forlenger byggets levetid og gir et tydelig visuelt løft.
Be om en befaring, slik at fagfolk kan vurdere hva borettslaget bør foreta av rehab-tiltak.
Les også: Hva koster rekkegarasje til borettslaget?
Full rehabilitering vil vanligvis være mest aktuelt for rekkegarasjer i skrånende terreng. Her er det oppført støttemurer mot mark - konstruksjoner med lang levetid og som er lønnsomme å benytte videre. Det samme gjelder delevegger og etasjeskiller i betong.
Når den øvrige delen av bygningsmassen er revet, trenger nok murene litt flikking. Og selve sålen bør få en avretting. Deretter bygges resten av rekkegarasjene på dette fornyede grunnlaget.
Da kan styret og beboerne forsterke opplevelsen av nye rekkegarasjer gjennom valg av type kledning, porter og ny belysning.
Eldre garasjeanlegg har mindre areal på innkjøring enn nye bygg. Det vil at garasjeportene er mindre. Nå er dette en god anledning til å utvide innkjøringen med en større port dersom forholdene åpner for dette.
Muligheten til å utvide i bredden kan være begrenset, mens det er enklere å tilpasse bygget for en høyere garasjeport. Vær også oppmerksom på at det totale arealet på garasjeanlegget ikke kan utvides ved rehabilitering.
Rehabilitering av eksisterende garasjeanlegg kan også være eneste farbare vei dersom kommunalt regelverk ikke åpner for å kunne øke arealer på garasjene.
Så du denne? Slik kommer borettslaget i gang med planene for rekkegarasje
Som nevnt er lønnsomheten lavere for rehabilitering av en rekkegarasje som er oppført på en flat tomt.
Eldre anlegg fra 60- og 70-tallet kan være «fundamentert» med sviller lagt rett på bakken. Etter flere tiår er det ikke mye igjen av fundamentet å rehabilitere på.
Slike bygg er normalt oppført med reisverk og kledning. Kostnadene for en slik vegg er langt lavere enn vegger utført i mur eller betong. Å gjenbruke betongvegger kan spare borettslaget betydelige beløp.
Rehabilitering kan være et godt alternativ for borettslaget eller sameiet, enten man ønsker delvis fornyelse eller må foreta en mer omfattende oppgradering uten å måtte investere i nye rekkegarasjer fra bunnen av.
Uansett er det klokt å starte med at en potensiell leverandør foretar en fysisk befaring av dagens rekkegarasjer. Da får styret råd og veiledning om nødvendige tiltak.
Ønsker du mer detaljert informasjon om anskaffelse av rekkegarasjer, har vi samlet det aller meste i en egen guide: