Generelle ord
BYA
Bebygd areal er det arealet som en bygning dekker av terrenget, målt fra ytterveggs utside. Her tas med bygningsdeler utenfor fasadeliv som er understøttet fra terreng med; f.eks. utvendig trapp eller fremskutt front med bæring fra terreng. Sentralt når du regner ut utnyttelsesgraden av din tomt.
Carport
En garasje uten en eller flere sidevegger og port.
FDVU
Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. For garasje gjelder det som regel periodisk vedlikehold/behandling av kledning, rengjøring av takrenner, og smøring av portdeler (skinner, fjører, hjul) iht. anvisninger fra leverandører.
Gavl
Gavlvegg
Gavl er den del av ytterveggen på et hus som direkte slutter seg til husets skrånende takflater. Gavlvegg kan også betegne husets kortvegger, uansett takform.
![]()
Flat gavl
Gavlvegg uten utstikk.
![]()
Flush gavl og vegg
Vegg og gavl bygges uten horisontal etasjeskiller (skjøt). Typisk for plassbygd garasje eller tilpasset løsning fra leverandør.
Gavlbord
Gesimsbord i gavl/takutspring. Benyttes vanligvis for å skjule synlige sløyfer/lekter/sutak-plater i takutspring. Benyttes normalt ikke der taktro/rupanel brukes som undertak.
Gesims
Horisontalt eller skrått utspring fra vegg, del av takstolkonstruksjon.
![]()
Gesimshøyde
Høyde på skjæringslinjen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, dvs. oppå takflaten. Tillatte maksimumshøyder oppgis gjerne i reguleringsplaner.
![]()
Hanebjelke
Horisontal fast bjelke i loftsromtakstol. Viser til skisse.
![]()
Knevegg
Vertikal bærende stolpe i loftsromtakstol. Viser til skisse. Kommuneplan
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Arealdel er mest aktuell i forhold til oppføring av bygg m.v.
Kotehøyde
En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået). Dette gjengis på situasjonskart.
Møne
Den høyeste delen av en takflate på en bygning.
![]()
Mønehøyde
Måles fra topp møne til planert terreng eller topp garasjegulv. Tillatte maksimumshøyder oppgis gjerne i reguleringsplaner.
![]()
Mønekvist
Takpåbygg med saltaksform.
Opplett
Takpåbygg med skråtak.
Panel
Kledning på vegg, stående eller liggende.
PBL
Plan- og bygningsloven; Byggesaksbehandling som etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område i en kommune som viser fremtidig grunnutnyttelse i området. Til kartet er det knyttet et sett av reguleringsbestemmelser.
Ringmur
Oppbygd mur som reisverk plasseres på, kan lages i f.eks. Leca, støpelementer eller forskales med støp.
Sikttrekant
Område ved vegkryss og avkjørsel som etter nærmere angitte regler sikrer tilstrekkelig sikt.
Situasjonskart
Situasjonskart for en eiendom inneholder opplysninger om eiendommens grenser, areal, høydekoter og gårds- og bruksnummer. Situasjonskart er påkrevd ved byggesaker som er søknads- og meldepliktig.
Snuhammer
Snumulighet på egen grunn (utenfor regulert veigrunn) må fremkomme. Dersom nødvendig snuareal omfatter areal på annen manns grunn kreves det en tinglyst avtale om dette før avkjørselsplanen kan godkjennes.
Snølast
Den vekt av snø som takstoler/takkonstruksjon skal kunne bære, i tillegg til egenvekt, nyttelast og taktekke. Snølast varierer geografisk, og verdier hentes ut fra tabeller fra Norsk Standard (NS3490).
Sperretak
Takkonstruksjon av tre hvor de bærende elementer ligger på tvers av husets lengderetning.
Såle
Støpt gulv til garasje.
Takkonstruksjoner
![]()
Flatt tak
Takform som er flat/oppfattes som flat sett mot gesimskasser. En takflate som har slak vinkel for avrenning av vann, gjerne 3-5 grader. Kles/tettes på toppen med toppbordbeslag/parapetbeslag på tre sider og åpent på den fjerde side der vannet skal ha avrenning.
![]()
Pulttak
Takflaten har kun fall til én side, med 2 måleverdige gesimshøyder og ingen mønehøyde
![]()
Delt pulttak
Takflaten har fall til 2 sider, men har brudd i møne, der den ene takflaten ligger lavere enn den andre.
![]()
Saltak
Betegnelse for et yttertak på en bygning eller et hus med to like, motstående sider som har fall, oftest mot langsidene.
![]()
Valmtak
Valmtak er skråtak hvor takflatene skråner jevnt ned til alle fire sider.
Takstoler
![]()
A-takstol
Loftsromtakstoler som gir mulighet for oppbevaring og opphold.
Sentrale komponenter:
- Knevegg
- vertikal bjelke i loftsromstakstol
- evt. avlastende stender mellom over- og undergurt (EZ)
- Hanebjelke
- horisontal bjelke i loftsromtakstol
- Overgurt
- skrå del av takstol
- Undergurt
- horisontal del av takstol
![]()
W-takstol
Takstoler med en W-form på konstruksjonen. Benyttes der det ikke er behov for lagringsplass under taket, eller der bredde/høyde på takstol ikke gir mulighet for lagring.
![]()
Raftetakstol
Utvendig knevegg er forhøyet for å danne større loftsrom.
TEK 17
Teknisk forskrift som gir veiledning om tekniske krav til byggverk. Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
U-grad
Reglene om grad av utnytting hører til plan- og bygningslovens regler om arealbruk. Grad av tillatt utnyttelse av tomt målt i %; angir forholdet mellom bebygd areal og netto tomt. Prosentstørrelse er gjerne spesifisert i lokal reguleringsplan.
Undergurt
Horisontal del av takstol, danner gulv i loftsromtakstol. Se Takstol.
Utlekting
Lekt mellom vindsperre og kledning for å skape avstand og dermed lufting bak kledningen. Formålet er å forebygge skader som følge av fukt- og temperaturforskjeller.
Utlektet kledning
Utlektet kledning med vindsperre: Kledning lektes/fôres ut for å danne luftespalte mellom kledning og isolasjon
Vannbrett
Et vannbrett benyttes i hovedsak over og under vinduer/dører på yttervegg, for å lede vannet ut fra veggen.
Vindsperre
Vindsperre hindrer trekkproblemer og er påkrevd når bygg skal isoleres. Det benyttes duk eller plater og gjøres sammen med utlekting.
